Vi hjelper deg med en verdig avskjed

Hvem er ansvarlig for gravferden?

Hvis avdøde har underskrevet en erklæring om hvem den ønsker skal være ansvarlig for gravferden så vil dette ha første prioritet. Hvis ikke, gjelder denne rekkefølgen for etterlatte over 18 år.

Ved uenighet om hvem som skal være ansvarlig for gravferden, avgjøres det av kommunen.

Begravelse eller kremasjon

Hvis den avdøde ikke har spesifisert om de ønsker kistebegravelse eller kremasjon, må de pårørende velge dette.

Ved kistebegravelse bæres kisten ut og følges til graven, hvor den blir senket ned med tau eller senkeapparat. Hvis kisten senkes ned med tau, er det ofte de som bærer kisten som gjør dette.  Man trenger vanligvis 6 personer for å bære kisten. Dette gjøres vanligvis av familie eller nære venner. Det er tyngst å bære bak.

Ved kremasjon bæres kisten ut til bårebil etter bisettelsen. Urnen settes på et senere tidspunkt ned på et valgt gravsted, enten på et gravsted som finnes fra før, eller et nytt urnegravsted.

Seremoni

Dere kan velge om dere ønsker å holde en åpen seremoni, eller en seremoni i stillhet. De aller fleste gravferder er åpne for alle, da vil alle som har hatt en relasjon til avdøde ha mulighet til å vise sin medfølelse og ta farvel, uavhengig om de kjenner de pårørende eller ikke. Ved seremoni i stillhet vil kun inviterte være til stede og seremonien annonseres ofte etter gravferden har funnet sted.

Minneord og sløyfelesing

Sammen med seremonileder blir dere enige om hvem som holder minneord og hva som skal sies. Gravferdstaleren tar vanligvis selv kontakt med familien.

Det er ulikt fra sted til sted om det er vanlig å lese sløyfene høyt i seremonien. Noen gjør det automatisk, mens andre steder blir det ikke gjort. Man kan snakke med forretter om dette skal gjøres.

Digitale spor

Når et dødsfall inntreffer, etterlater de fleste av oss digitale spor i form av sosiale mediekontoer, e-post, bilder, blogginnlegg og andre personlige data på nettet. Det kan være utfordrende for pårørende å håndtere disse sporene, men det finnes hjelpemidler og tjenester som kan gjøre prosessen enklere.

Mange nettsteder krever dokumentasjon som dødsattest eller dødsannonse for å kunne slette eller endre profiler. Noen pårørende velger å slette kontoer, mens andre ønsker å opprette minnesider for å bevare minnene om den avdøde.

For å få veiledning om hvordan du kan rydde opp i avdødes digitale liv, kan du besøke nettsteder som slettmeg.no og nettvett.no. Disse tjenestene gir deg informasjon om hvordan du kan slette, endre eller overføre ulike typer kontoer og innhold på nettet.

Fri grav

Alle har rett til én ny fri grav som det ikke skal betales for i den kommunen man var bosatt i. Dersom man ønsker å holde av en kistegrav til ektefelle eller andre i tilknytning til nytt gravsted, må man betale festeavgift for den graven man holder av.

Fester er personen som står ansvarlig for gravstedet. Den har rett og plikt til å vedlikeholde gravstedet, og må samtykke dersom graven skal brukes igjen.

Urner får som regel alltid plass til på et enkelt gravsted eller urnegravsted. Velger man å benytte et gravsted som finnes fra før, gjelder gravstedets opprinnelige festetid og festeavgift.

Anonymt gravsted og minnelund

En anonym grav, er en grav som ikke har feste, og der ingen står ansvarlig. Gravens plassering er kun kjent for gravferdsmyndighetene, og ingen kan kreve gravminne montert på anonym grav.

En navnet minnelund en grav som står i et felt med felles minnesmerke. Her er det anledning til å sette opp navn og årstall for fødsel og død på den gravlagte. Her står gravplassforvaltningen ansvarlig for felles beplantning, mens de etterlatte kan sette fra seg blomster og lys. Det er som regel også anledning til å feste en dobbel urnegrav til ektefelle.

Askespredning

Askespredning er kun tillatt etter godkjent søknad fra statsforvalteren. Tillatelsen kan gis hvis søknaden sendes av en person over 15 år, både før og etter vedkommendes død.

Askespredning skal skje «utenfor allfarvei» på hav, fjord, skog og fjell, og gjennomføres som regel av pårørende selv. Det kan ikke kreves kirkelig medvirkning, og man kan ikke både ha et gravsted og utføre askespredning.

Urnenedsettelse

Når det er avgjort hvor urnen skal settes ned, skjer nedsettelse av urnen i samarbeid med kirkekontoret. Det er vanligvis kun kirkegårdsarbeidere eller kirketjener som møter sammen med familien (hvis de ønsker å være til stede). Urnen må settes ned innen 6 måneder etter dødsfallet.

Gravstein og gravminne

Man er ikke pliktig til å sette gravstein eller annet minne på graven, men erfaringsmessig ønsker nesten alle å gjøre dette. Hvis den avdøde skal i familiegrav, graveres navnet vanligvis inn på det gamle gravmonumentet.

De fleste steder gjelder spesielle bestemmelser for gravminnets størrelse og utforming, og vi informerer gjerne om dette og om de praktiske sidene ved inngravering og valg av ny stein. Vi setter ofte opp et midlertidig kors eller annet merke på graven frem til man finner den riktige løsningen for det permanente gravminnet.